Hva er Sufisme?

Sufisme er en disiplin, et undervisningssystem som muliggjør selverkjennelsesreisen. Denne reisen gjør individer i stand til å oppdage sin sanne natur, og deretter virkeligheten av religion. Hazrat Salaheddin Ali Nader Angha, den sufimesteren av Maktab Tarighat Oveyssi Shahmaghsoudi®, underviser at: "Hvert individ utformer sitt miljø". Vi setter eller bryter grenser, og bestemmer hvor langt vi vil reise på selverkjennelsens vei for å oppdage virkeligheten av religion ved å utfolde egen myte." Erkjennelsen av sitt sanne Selv gjør oss i stand til å frigjøre oss fra våre begrensninger og avhengigheter, og oppleve frihet, fred, og harmoni i hverdagen vår.

En av de mest grunnleggende prinsippene i Sufisme er at alt som eksisterer er manifestasjoner av en absolutt og evig viten som gjennomsyrer alt og er verken tids eller stedsbetinget. Derfor, det nærmeste punktet for å oppnå denne viten er innenfor vårt eget indre. Det som er skrevet angående Sufismens historie og prinsipper representerer sufismens ytre forhold. Sufismens virkelighet ligger i undervisninger som gis av en Aref (spirituell lærer) som veileder sannhetssøkere i å oppleve denne virkeligheten slik at de blir stabile og oppnår eksistensens høyeste erkjennelsespunkt.

For over 1400 år siden sa Islams profet at: "Den som erkjenner sitt sanne Selv har erkjent Gud". I Islam det sanne Selv, eller "Jeg-et", er faktisk den hellige sannheten som ligger i vårt Indre. Av den grunn underviser Islam om Eksistensens Enhet - La ilaha illa'llah - som betyr " Det finnes ingen enn Gud". Dette er menneskets sanne verdi at det ikke finnes noe atskillelse mellom han/henne og Gud. I Koranen står det slikt: "Jeg er nærmere til deg enn din halsåre."

Underkastelse for Viten

Profeten Mohammad (fred være med ham) ga veiledninger om hvordan man kan erkjenne sitt sanne Selv. For å oppnå dette nivået må man først underkaste seg Gud. Det er gjennom Underkastelse for Viten at våre handlinger blir bygget opp på bakgrunn av viten og kunnskap istedenfor uvitenhet, overtro eller blind tro. Dessverre, tror mange at å underkaste seg betyr at man skal underkaste seg en annen person. Dette er galt og er blind tro, og er derfor ikke menneskets verdighet slik Gud har gitt ham.

Hvis vi sammenligner strukturen av solsystemet med strukturen av atomene, ser vi at de alle sammen følger etter en indre viten og er styrt av eksistensens lover. Det samme gjelder mennesker som er i stand til å erkjenne sitt "Jeg", kilden til sin indre viten. Dette er frihetens og kjærlighetens høyeste nivå som er understreket i sufimestrenes bøker. Amir-al Mo'menin Ali, som er menneskehetens veiledningslys, attesterer dette sanne og hellige målet på følgende måte:

Islam er underkstelse,
og underkastelse er stabilitet og varighet
i Eksistensens sanne virkelighet.

Underkastelse er et grunnleggende element i Islam fordi den forårsaker en dynamisk utvikling og revolusjon i det troendes hjerte og fjerner begrensninger som atskillelse og dualisme.

Med denne sannheten, attesterer den troende Guds enhet. Denne attesteringen er ikke bare verbal, den inkluderer også den troendes kropp, tanke, og hjerte. Hele hans væren må gjenlyde med Guds eneste tilstedeværelse.

Denne renselsesmetoden gjennom underkastelse Gud og forene seg med Gud kalles ma'rifat, som betyr bekjentskap og erkjennelse. Bedre sagt, det presise ordet for Sufisme er Irfan, som er et utdrag fra ordet ma'rifat. Ma'rifat (erkjennelse). Dette ordet referer til nivået der ingenting om virkeligheten av oss er ukjent lenger. Den som underviser denne metoden kalles Arif, en som har oppnådd eksistensens høyeste nivå gjennom å bli ett med og stabilt i Gud.

Hazrat Salaheddin Nader Angha, Sufimester og Arif, har i sin bok Sufism, Religionens virkelighet, beskrevet Sufismen på følgende måte:

Sufisme er religionens virkelighet. Med dette mener jeg å oppleve Gud i sitt indre, erkjenne den evige viten, underkaste seg Ham, og elske Ham i sitt hjerte og sinn. Dette er virkeligheten av religion slik jeg vet.