Hvorfor praktisere Sufismen?

"Klok er den som erverver seg fordeler og avviser ulemper".

Professor Sadegh Angha

I sin bok Down, spør Professor Sadegh Angha følgende spørsmål og hjelper oss å finne svaret. Spørsmålet er:

Hvis mennesker er ærlige, følger alle samfunnets lover og regler, ikke baserer sitt liv på å adlyde blindt og samtidig ikke har noen religion, vil de tape noe?

Vær oppmerksom på at dette spørsmålet rettes mot en som er ærlig, lydig, pålitelig, effektiv i samfunnet, og snill og hjelpsom ovenfor andre. Hvis denne personen ikke har erkjent sannheten, eller absolutt ikke har noen tro på religion, vill han/hun tape noe? Videre forteller Professor Angha at: "Sufismens opplæring ikke er ment for ignorante eller ansvarsløse personer. Sufismens opplæring omfatter og overskrider vitenskapen og annen teoretisk og spekulativ opplæring." Derfor er Sufismen ment for utdannede, interesserte, og informerte individer. En person med alle disse kvalifikasjonene vil spørre: "Hvorfor trenger jeg å lære om dine instruksjoner? Mangler jeg noe?" Hvilket svar vil han få?

Deretter forklarer Professor Sadegh Angha at: "Det sies at klok er den som erverver seg fordeler og aviser ulemper, mens den ignorante ikke er i stand til å skille mellom fordeler og ulemper. For å kommunisere, ta avgjørelser, skille mellom riktig og galt eller mellom tap og vinning både i forhold til oss selv og samfunnet, trenger vi en konstant og stabil målestokk". En målestokk som ikke er avhengig av tid, sted og samfunnsbetingelser. For eksempel, uten standardiserte redskaper for å måle tid, vekt, eller distanse, ville personlige, sosiale eller økonomiske samspill blitt ekstremt vanskelige.

Hva er den uforanderlige målestokken som kan hjelpe oss i å oppdage sanne verdier og potensielle muligheter ved hvert individ? Hvilken målestokk kan hjelpe oss å skille mellom riktig og galt, og vinne oss fordeler og unngå ulemper?

Professor Sadegh Angha legger til at: "For å fortsette diskusjonen, er det nødvendig at jeg først definere begrepet sannhet. Filosofene sier at: ’Det at en ting står på sin egen plass er sannhet’. Jeg sier at: Det som eksisterer og er konstant og stabilt er sannhet . Derfor er alt som ikke eksisterer ikke sannhet, heller ikke det som eksisterer men er foranderlig og ustabilt. Menneskekroppen eksisterer, men er foranderlig. årstider forandrer naturens utseende. Kjærlighet og vennskap etablerer seg i våre hjerter men forandrer seg noen ganger til hat og fiendskap. Stjerner ser ut til å stråle på himmelen for alltid, men de er heller ikke stabile fordi de vil også slukkes til slutt. Kort sagt, alt vi ser og mye av det vi ikke ser eksisterer, men det er ikke stabilt.Etter Guds regel vil alt fortape seg, bortsett fra det guddommelige, evige og sjelelige i vårt indre som kalles "Jeg"-et, nemlig det sanne jeg-et".

"Jeg"-et er en konstant og stabil identitet. "Jeg"-et er verken avhengig av noe eller forandrer seg i forbindelse med tid eller sted. "Jeg"-et er en konstant og uforanderlig enhet som alle mennesker har i sitt indre. "Jeg"-et er en del av sannheten som vi ikke kan bli kjent med uten at vi først kjenner selve sannheten. Slik kan man oppnå en sann viten, som resulterer i avslapning og tilfredshet.

"Jeg"-et er det konstante målestokket vi trenger for "å erverve oss fordeler og avvise ulemper". Sufismen gir oss denne kunnskapen og gjør det lettere for oss å oppdage "Jeg"-et. Dette var forklaringen på hva Guds ord betyr: "Mine helgener er under min beskyttelse. Ingen kjenner dem utenom Jeg". 1