Sufisme og Fred

Den opphissete tilstanden av verden i dag, og den ustabile mellommenneskellige forholdet i den er et resultat av en kombinasjon av uheldige hendelser og tilsiktet eller utilsiktet jakt på ubegrunnet og nedbrytende ideologier fra fortiden, så vel som nåtiden. Dermed er menneskets indre verdier, muligheter og ressurser som ligger står i fare for ødeleggelse. Dette er et faresignal som må vekke og varsle menneskeheten i vårt århundre, spesielt reflekterte og fredssøkende mennesker over hele verden, til å tenke over. Det er på tide å gi oppmerksomheten til sannhetens fantastiske ord og åpenbaringen av Allmektige Gud i den hellige Koranen:

يَقُولُ الْإِنسَانُ يَوْمَئِذٍ أَيْنَ الْمَفَرُّ

Den dagen vil man si: Hva er veien til frelse og tilflukt? (75:10)

Er i dag ikke den dagen? Er det mulig at menneskeheten utvikler seg utvendig, men samtidig er engstelig og hevngjerrig? Burde man ikke gjenkjenne og vite det virkelige betydningen av fred og ro i Eksistens Evige Bok? Og ved den sanne erkjennelsen av menneskelig verdighet utveksle denne tilstanden av helvete-brann for det paradiset som er lovet?

Alle disse spørsmålene og mange flere, retter vår oppmerksomhet mot disse viktige spørsmål: Hva er fred? Hvor og under hvilke betingelser vil den gjelde? Syv tusen år gammel menneskets skrevne historie, pluss dets utvikling i millioner av år, vitner bare til de endeløse unnskyldninger av menneskeheten for å rettferdiggjøre sin skammelige, aggressive og destruktive handlinger. Menneskeheten har ikke nådd sitt mål om et relativt sammenhengende fred. Og til tross for en rask utvikling og ekspansjon av vitenskapen som tilbyr store løfter, har man faktisk kommet enda lengre unna fredens rike.

Hazrat Salaheddin Ali Nader Angha, den nåværende åndelige mesteren ved M.T.O. Shahmaghsoudi® School og Islamic Sufism®, har skrevet følgende i sin bok Peace:

Logisk sett kreves det et fast og solid måleenhet for mennesket, for at man, med faste skritt, skal kunne utarbeide og gjennomføre et stabilt system eller sosial struktur. Utarbeide ethvert obligatorisk system som tvinger mennesket inn i en forhåndsdefinert struktur, som ikke er i harmoni med naturen og personligheten til mennesket, vil på ikke så lenge føre til eksplosjon og ødeleggelser.

Således, bare lover og sosiale systemer som ikke er rasjonelt og vitenskapelig imot essensen av mennesket vil overleve og håndheves. Av den grunn er det nødvendig å kjenne mennesket og hans universelle personlighet fra Sufismens (Irfan) synspunkt. Dette har vært profetenes hovedemne i læren om religion." [1]

Fred og Stabilitet i Eksistensen

Molana Shah Maghsoud Sadegh Angha, vår århundrets store sufimester (Arif), har i sin bok Psalm of Gods, skrevet følgende om menneskeheten:

"I naturen, er menneskets pakter tydelige, men til sansene, er de ukjente."

Eksperimentell vitenskap og ulike avanserte teorier anslår alderen på vårt solsystem til å være milliarder av år gammelt. Og det er ufattelig å estimere alderen på andre galakser og solsystemer i det uendelige universet. Likevel, i løpet av dette tidsrommet, har universet levd i fred og med alle revolusjonene i sine baner, uten å vakle. Hvilken lov gjelder for denne nesten uendelige reisen som styrer alle enheter og deres nøyaktige forhold? Erkjennelsen og oppdagelsen av dette spesifikke prinsippet, kilden som har forårsaket en relativ permanens for slike materielle og himmellegemer, kan være svært betydningsfull for å oppnå en dypere og mer overbevisende forståelse av fred.

På den annen side, når vi sammenligner strukturen til dette enorme solsystemet med strukturen og organiseringen av atom-strukturer, ser vi at innenfor hvert element i jorden og andre planeter i solsystemet, følges det en altgjennomtrengende lov. Overholdelse av en altgjennomtrengende lov og dens innflytelse har muliggjort denne relative fysiske stabiliteten.

Den konstante avgjørende faktoren som holder alle partikler i balanse er loven om underkastelse. Årsaken til overlevelsen av alle manifestasjoner, partikler og bølger som synes å være evige, er deres totale, komplette og varige underkastelse til eksistensens gjennomtrengende og stabile lov. Erkjennelsen av denne loven, skjebnens herskende makt over alle partikler og galakser og spesielt menneskets sannhet - gir oss omfattende kunnskaper som eksisterer i naturen og på ekte ro. [2]

Fred og Menneskeheten

"Akkurat som dyrebare diamanter som ikke forringes av skitne sumper, og rent gull som strømmer dypt i jorden uten å blande seg med den skjøre jorden i gruver, mens de skinner og skiller seg fra den flyktige støvet, bærer mennesket også en særegen dimensjon i sitt jordiske og naturlige vesen, som også er lys og har et eget liv å ta seg av. Den pålitelige og evige dimensjonen av mennesket, som er skjult i ham, er utilgjengelig for hans begrensede dimensjonen av natur, og hans ufullkomne tanker og følelser. Erkjennelsen av menneskets sannhet i sitt himmelske rike, resulterer i mer konstante og korrekte lover. "[3]

Den evige dimensjonen ligger skjult i mennesket og er utilgjengelig for hans begrensede oppfatninger, tanker og sanser. I denne dimensjonen, opphører begrensninger og grenser å eksistere og forskjellene i rase, etnisitet, kultur og kjønn er ubetydelig. Erkjennelsen av individets sannhet i sitt evige rike resulterer i konstante og pålitelige lover.

Profetenes instruksjoner og budskaper er ment for denne dimensjonen av mennesket, som krever en bestemt mottakelighet og evnen til å motta spesialopplæring.

Sufismen er en metode som forsoner mennesket med hans evige dimensjon.

Sufismen lærer oss at hele eksistensen, fra atomer til galakser og mennesker, underkaster seg sitt informerte senter og er styrt av sin indre kunnskap.

"Jeg"-et er et utfoldet og informert senter. Oppdagelsen av "Jeg"-et, livets indre kilde, er det første trinnet mot selverkjennelsen, fred og rettferdighet.

Fred og Samfunn

Et vellykket menneskelig samfunn kan oppnås gjennom ytre og indre harmoni i hvert av medlemmene, og deres harmoniske tilværelse i et enhetlig system. Uten å oppnå dette, vil alle internasjonale lover og enigheter, og alle organisasjoner som bruker begrepet "fred" uten realiseringen, mislykkes med eksisterende metoder mot målet om å skape en vellykket og fredelig samfunn. Først når alle personens sanne verdier er fult kjent, blir det mulig å designe og implementere andre handlingslover som er bygget på disse verdiene.

Derfor så lenge mennesket ikke har oppdaget det absolutte felles grunnlaget, vil det ikke være mulig for ham å formulere og gjennomføre lover eller bygge sosiale strukturer som kan bestå tidens prøve. Dette er grunnen til at hvorfor sosiale lover uten faste fundamenter ikke kan produsere effektive løsninger og resultater.

Hvis ikke reflekterende organisasjoner som fungerer som nyskaper innenfor sosiale og pedagogiske endringer, oppdager en konstant og spirituell måleenhet, vil ikke de ulike og foranderlige faktorer som fordømmelser og holdningsforskjeller i eksisterende territorielle grenser bli eliminert.

Sufismen lærer oss at Religion, til tross for alle grener av tanker og sekter, er stabiliteten i mennesket i den ultimate evige sannheten, slik som er åpenbart i den hellige Koranen:

إِنَّمَا تُوعَدُونَ لَصَادِقٌ (51:5)

وَإِنَّ الدِّينَ لَوَاقِعٌ (51:6)

Uansett hva du er blitt lovet om er sannhet. Og det er religion som er den stabile virkeligheten.

Islam som er avledet fra ordet Taslim, betyr fred og ro. Amir-al-Mo’menin Ali (fvmh), menneskehetens veiledende lys, bekrefter dette ekte og hellige målet:

Islam er underkastelse, og underkastelse er å være stabilt og urokkelig i Eksistensens sannhet.

Det endelige målet med undervisningen i islam er oppdagelsen av eksistensens konstante og evige lover, og realisering av en frihet og rettferdighet hvis måleenhet er like stort som uendeligheten. Og, den potensielle oppfyllelsen vil være kilden til fred og ro for alle individer og samfunn med omfanget av alle naturlige lover og uendeligheten av felter og krefter i universet. Derfor er de som er trukket, med urokkelig hengivenhet og kjærlighet, til kilden og den eksistensielle sannheten, fri for overdreven begjær, konflikter og feil, og deres liv vil produsere kjærlighet, hengivenhet og fred. [4]

Vi må ikke tro at vi trenger å gjennomføre imponerende og vanskelige prosjekter for å oppnå dette målet. I stedet for et iherdig strev for å designe og implementere illusoriske idealer av et samfunn eller en institusjon, bør lærde og ledere sette sin innsats mot å skaffe midler som vil hjelpe individer i å oppdage deres sanne verdier. Utdanningssystemer og opplæringsprogrammer bør tilpasses individer slik at de får utvikle seg effektivt, og får utfolde sine sanne evner og potensialer. Hvis ikke barmhjertige og engasjerte lærde oppdager riktige utdanningsmetoder og forsøker å rette på de eksisterende, virker det usannsynlig at de vil komme i nærheten av en rådende fred ment for menneskelige samfunn. [5]

I alle fagområder må en studere og eksperimentere under instruksjon og veiledning av en kunnskapsrik lærer for å mestre sine fag og emner. Likeledes, kreves det tilstedeværelsen av en åndelig mester for å kunne oppdage sannheten i mennesket, og veikartet til den evige dimensjonen. Arif (sufimesteren) er en som har oppnådd kunnskapen om sannheten, og kan gi veiledning til selverkjennelsesreisen.

Rumi, sufien av den 13. århundre har sagt:

"Den som reiser uten guide trenger to hundre år for to dagsreiser."