Sufisme: Profetenes Vei

Utdrag fra Sufism and Knowledge1-Foredragsserie

"I Guds hellige rike, er kun hjertets indre hemmeligheter gyldige."


Hva er essensen av profetenes opplæringer? Og hvilket forhold har de til Sufismen? Hvordan gjenspeiler disse opplæringene seg i vår tid? Hvis vi ser saklig og ærlig på profetenes liv og opplæringer, kan vi merke at deres liv var viet til å videreføre og dele med andre en unik oppdagelse. Metoden de oppnådde oppdagelsen på var ikke på bakgrunn av andres påstander, heller ikke av frykt eller respekt for noen. De hadde i stedet et uslokkelig vitebegjær som kunne besvares kun gjennom personlig opplevelse.

For eksempel, Buddha, etter å ha sett lidelser, forlot sitt kongelige liv og begynte i stedet å finne ut årsaken til lidelse, og måten man kan frigjøre seg fra den. Han ga seg ikke til han fant ut svaret.

Abrahams oppdagelse var at man skal knuse alle avguder, for at man skal kunne erkjenne, og hengi seg til den eneste Gud. Det er gjennom denne erkjennelsen og hengivelsen at en kan bli frigjort av alle avhengigheter og begjær.

Moses sa, ved å adlyde Ti Bud, kommer verdslige lyster og impulser under kontroll, og man får leve i fred og ro, noe som i sin tur fører til et liv med fred og ro i det Lovte Landet.

Jesus sa at man skal bli frigjort av alle sine verdslige tilknytninger og begjær for å kunne komme til guddommens rike. Han pekte på et lite barn og sa: bli som dette barnet hvis dere vil komme inn i guddommens rike.

Profeten Mohammad (fvmh) opplyste om metoder for selverkjennelse. Han sa:

"Den som erkjenner seg selv, har nådd Guds erkjennelsen".


I det vesentlige, har følgende vært profetenes budskap hele tiden: Kjenn deg selv. Kjenn den evige væren, og ikke la deg være begrenset av kroppen, begjær, påvirkninger, og kraft og motkraft. Ingen av de kroppslige organer og elementer som hjernen, minne, og sansene, er det som profetene har lagt vekt på. Heller ikke tillærte samfunnsbestemte oppførsler og normer. De har i stedet understrekket den evige væren som hele tiden, til og med helt siden babyens fødsel eksistert. Den som følger med oss, og er stabil og uendret hele livet fra barndommen til alderdommen. Alt forandrer seg, kroppen, tanker, lyster, mål osv. Det eneste som forblir stabil er den evige essensen "Jeg".

Sufismen er i prinsippet en orden, en metode, og en vei som lærer mennesker hvordan de skal oppdage sitt sanne "Jeg". Kjenn ditt sanne identitet i deg, det som er kilden til din være, og til viten. Bare slikt kan du leve i fred og balanse. Sufismen er en metode profetene brukte for å oppnå erkjennelsen av Gud og sitt sanne Jeg.


1. Molana Salaheddin Ali Nader Angha, Sufism and Knowledge (Washington, D.C.: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications, 1997), 18-19.