Sufismen, En bru Mellom Religioner

"I guddommens rike er bare hjertets hemmelighet relevant."

Hazrat Salaheddin Ali Nader Angha

Fra: Sufismen - En Bru mellom Religioner 1

Religion begynte da mennesker begynte å tilbe naturens sterke krefter. De skapte representanter for disse kreftene ---og konstruerte idoler. De glemte at et symbol ikke er virkelighet.

Profeter ble sendt for å lære mennesker at denne tilbedelsens metode var feil, og for å forklare dem hvordan de kunne oppnå erkjennelsen av, og enheten med Gud. Profetenes komme markerer begynnelsen av Sufisme - fordi Sufismen opplærer hvordan man kan erkjenne og forene seg med den Guddommelige Elskede.

Fra profetenes tid har de mest lærde og spirituelle prøvd å forklare veien til Eksistensens sannhet slik som profetene opplærte. Siden måten de presenterte det varierte fra samfunn til samfunn, ble resultatet en gradvis tilsynekomst av avvikende grupper, og samfunnet begynte å snakke om religioner. Etter hvert kom disse gruppene ofte i konflikt, iøynefallende om religion, men i virkeligheten om enten rikdom eller makt.

Likevel, bygger ikke virkeligheten av religion på forkjellige skikk og ritualer som har utviklet seg i løpet av århundrer. Gud er basisen i religion, og Gud kan verken erkjennes ved hjelp av vår tanke eller fysiske sanser, heller ikke ved å lese eller høre andres taler.

Oppdagelsen av religion handler om oppdagelsen av vår aller innerste dimensjon, hvor de guddommelige egenskapene strømmer. Dette har profetene erkjent. Oppnåelsen av deres oppdagelse forutsetter guddommen, orden, og praktisering og øvelser som Sufismen opplærer.

For å oppnå dette målet, for å vite om "Jeg"-et, vår egen "Være", er viten nødvendig. Slik viten oppnåes ikke via vanlige kilder som finnes i samfunnet. Tvert imot, må man gå over disse begrensningene. Dette "Jeg"-et er basisen i Sufismen, som følger profetenes metode til Sannhetens frø som ligger i hvert menneskets hjerte.

Slik fungerer Sufismen som en Bru mellom alle "religioner", for den aksepterer alle profeter.

Denne understrekningen og oppfordringen om personlig opplevelse, viten om Gud, disiplin og praktiseringsmetoden som hjelper studenter i reisen til målet, er strukturen som gjør Sufismen til en bru mellom "religioner", både i vårt indre og i verden.