"Religion er en virkelighet"

Den hellige Koranen (51:6)


Praktisering av religion er ofte begrenset til individets deltakelse i forskjellige religiøse institusjoner. Grunnen til slik praktisering varierer, men innebærer frykt for straff, håp for belønning for sine gode dåd, skyldfølelse, ro for sjelen, eller andre sosiale og kulturelle grunner. Men dette er ikke religionens virkelighet.¹

Når vi spør de fleste mennesker at: "Hvordan vet du virkelig at Gud eksisterer?" svarer de vanligvis at deres indre følelser sikrer dem om Guds eksistens. Men hvor mye kan man stole på slike såkalte "følelser" og sanser?²

En berømt parabel av Rumi illustrerer poenget:

En elefant var i et mørkt rom. Noen indere hadde satt den på utstilling.

Flere besøkere gikk inn i det mørke rommet for å se elefanten.

Hver av dem strøk elefanten med hånden sin fordi det ikke var mulig å se den i det mørke.

En av dem som hadde strøket på elefantens snabel sa: "Dette dyret ligner på et rør"

For den andre som hadde strøket på elefantens øre lignet den på en slags vifte.

En annen som hadde rørt elefantens bein sa: "Jeg observerte at elefant ligner på en pilar"

Enda en til kom inn, og strøket på ryggen av elefanten og sa: "Elefant ligner egentlig på en trone."

Slik fikk hver person egen oppfattelse av elefanten ved å røre på en del av kroppen hans.

Deres påstander var forskjellige og motstridende fordi forskjellige kroppsdeler var rørt. En kalte elefanten "D", mens andre kalte den "A".

Hvis de hadde et lys i hånden ville det ikke vært så mange ulike påstander.³

Uvitenhetens slør fjernes når vitens lys manifesterer virkeligheten. Oppfattelse av indre viten, utover sansenes begrensede opplevelser, mottakelse av andre menneskers oppførsel, praktisering av falske ritualer, blind mental tro, og tvil og usikkerhet, er det Sufismen handler om.

Den hellige Koranen sier (51:6): "Religion er en virkelighet," en virkelighet som må erkjennes.

Sufismen handler om oppdagelsen av denne virkeligheten. Den handler om selverkjennelse som fører til erkjennelsen av Gud.

Molana Salaheddin Ali Nader Angha, ‘Pir Oveyssi" beskriver religionens virkelighet som følgende:

"Ordet Irfan innebærer essensen av Sufismen. Irfan stammer fra ordet marifa som betyr erkjennelse." I denne konteksten betyr Irfan selverkjennelsen som fører til oppfattelse av eksistensen og til å bli overfylt med guddommelig viten eller mysterium. Dette er profetenes vei. Dette er grunnen til at jeg har definert Sufismen som religionens virkelighet."


1. Nader Angha, Sufism: A Bridge between Religions (Riverside, CA: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications, 2002), 15.
2. Ibid., 17.
3. Jalaleddin Rumi Mathnawi, book III: 1259-1268.
4. Nader Angha, Theory "I": The Inner Dimension of Leadership (Riverside, CA: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications, 2002), 122.