Sansene og Sinnets begrensning for å Oppdage Sannhet

Fra: Teori "Jeg" 1

"Oppdagelsen av våre åndelige dimensjoner kan ikke baseres på vår materielle dimensjon".

Molana Shah Maghsoud Sadegh Angha2

I hver situasjon, bruker individer sansene sine for å oppnå og evaluere nye informasjoner. Likevel, er det klart at det er begrensninger i hjernens evner og sanser når det gjelder oppdagelsen av den uendelige sannheten. Det mennesker kaller visdom og fornuft, og bruker for å måle sannhet, er faktisk bare et begrenset side av virkeligheten, og har lite å gjøre med sannheten av universell visdom og viten.

Hjernens evne for å oppdage sannhet er begrenset. Hjernen er avhengig av informasjon den får gjennom sansene. Den naturlige begrensningen av sansene begrenser hjernens kapasitet til å erkjenne sannheten.

Hvordan behandler hjernen informasjoner?

Menneskets hjerne inneholder millioner nerveceller, og hvert kroppsorgan har sitt eget senter i hjernen. Informasjon som mottas av sansene overføres gjennom nerveceller ved hjelp av en elektrokjemisk prosess. Gjennom elektrokjemiske vekslinger mellom nerveceller, mottar, analysere og sender hjernen ut all nødvendige informasjon for å gjennomføre sine funksjoner.

Når elektriske impulser når et bestemt senter i hjernen, skaper de elektrokjemiske aktiviteter. Hjernen sammenligner resultatet med informasjon som allerede er lagret i minnet, og resulterer i personens respons til en situasjon som baserer seg på fortolkning av informasjon lagret i minnet.

Funksjoner i vår hjerne ligner på en komputer. Hver gang møter vi en ny tanke eller en ukjent subjekt, blir denne informasjonen gjennomført i sinnet vårt akkurat som om en trykker på en knapp på tastaturet. Hjernen sammenligner den nye inndataen med informasjon som allerede er lagret i minnet. Uti fra denne informasjonen aksepterer vi eller nekter vi en ny tanke. Denne prosessen kalles "tenkning". Derfor er det å akseptere eller benekte nye tanker basert på begrensede informasjon samlet via sansene og informasjon som er lagret i minnet.

Bruk av sansene i begrensning

Hjernens utdata er avhengig av fysiske inndata som mottas via våre sanser. Hvis disse inndata er feil, blir også utdata feil.

For eksempel, vet vi at sansene våre er begrensete fordi de bare kan motta bølger som ligger i en bestemt bølgelengde. Vi kan ikke sanse lys bølger eller lyd vibrasjoner med en frekvens eller bølgelengde over eller under et bestemt nivå. Ørene våre, for eksempel, kan bare høre lyd vibrasjoenr mellom 16 og 16000 hertz. På samme måte, øyne våre kan bare se en begrenset del av lysbølger

Ervervede og medfødte viten

Våre ervervede kunnskaper hjelper oss å lage et virkelighetsbilde som ikke er selve virkeligheten. Virkelighet skal oppdages, ikke mottas av sansene. Oppfatning baserer seg bare på sammenligning av det som tidligere er registrert i minnet. Noe som er hjernens tolking av informasjon skaffet av fysiske sanser.

Med hensyn til disse begrensninger, kan vi lure på om det er mulig å oppdage den medfødte viten og den universelle sannheten, ved å stole på sansenes snevre oppfatning. Hazrat Shah Maghsoud har resymert denne tanken slik: "Prinsipper som brukes i begrensningens områder er ikke riktige redskaper for oppdagelsen av det uendelige."2

For å gjenkjenne den konstante kjernen av mennesket, og for å oppdage virkeligheten av "Jeg"-et, må man gå over sansenes begrensninger. Selvfølgelig trenger man å bruke redskaper som er i harmoni med eksistensen. Derfor er det nødvendig med å konsentrere evner (Tamarkoz®), og opprettholde harmoni for å begynne på selverkjennelsesreisen.